Полина

Den eneste ærlige vinkelen for en hund er fra brysthøyde. Ovenfra foreviger du kjæledyret; nedenfra foreviger du dets karakter.

Planene dine ble avlyst av hunden: hun la seg først, noe som betyr at hun er opptatt den neste timen. Tosya tar meg med ut, ikke omvendt: den samme runden rundt parken, men inn i solnedgangen, ikke inn i telefonen. Tillit er når hun ikke vrir seg ut av armene dine, men forblir rolig. Hun trenger mindre enn hun tror: en hage, gress og en halvtime ved sin side.

Jeg satte bollen på gulvet, og så gjorde hun noe ingen hadde lært henne. Jeg ler fortsatt.

Hun reagerer ikke på musikken, men på at jeg begynner å bevege meg. Strengt tatt er det ikke hun som danser.

Å skyte en hund statisk er meningsløst: de poserer ikke, de eksisterer. Skuddet kommer alltid ut på første skritt.

Hun er ikke redd for folk i det hele tatt. Hun er redd for støvsugeren, hårføneren og én bestemt pose.

Hun danser ikke til musikken, men til det faktum at jeg sto oppreist. For å være ærlig, er hun ikke koreografen her.